Genveje

Hopp til hoved navigasjon
Hopp til søk
Hopp til hovedinnhold

Hovedinnhold

Hjem > no > For-tolkebrukere > Lovregulering

Lovregulering

Det er et politisk mål å ha et likeverdig offentlig tjenestetilbud til alle innbyggere i landet. Bruk av tolk er et nødvendig virkemiddel for at det offentlige skal kunne yte likeverdige tjenester til personer som ikke behersker norsk i tilstrekkelig grad.

Som fagmyndighet arbeider IMDi for å øke bevisstheten blant offentlig ansatte om deres ansvar for å bruke tolk, og forholdet mellom tolkingens kvalitet og rettssikkerhet. I norsk lovgivning finner vi bestemmelser om bruk av tolk i forvaltningsloven, domstolloven, utlendingsloven og krisesenterloven. Også annen særlovgivning kan medføre en rett eller plikt til bruk av tolk, selv om tolking ikke er eksplisitt nevnt i lovteksten. Dette gjelder blant annet pasient- og brukerrettighetsloven og straffeprosessloven.

Forvaltningsloven fra 1967 gir regler om behandlingsmåten i den offentlige forvaltning. Særlig relevante bestemmelser for tolkefeltet er § 11 om offentlige myndigheters veiledningsplikt og § 17 om plikten til å utrede en sak så godt som mulig før vedtak treffes. Loven oppstiller ingen generell plikt til å bruke tolk, men i noen situasjoner vil det likevel være nødvendig å bruke tolk for å oppfylle lovens krav i §§ 11 og 17, samt det ulovfestede prinsippet om forsvarlig saksbehandling. § 11 e. gir et forbud mot å bruke barn som tolk.

Utlendingsloven fra 2008 oppstiller en plikt for utlendingsmyndighetene til å sørge for at en utlending får mulighet til å fremlegge sine synspunkter på et språk han eller hun kan kommunisere forsvarlig på, jf. § 81 første ledd. Denne bestemmelsen får anvendelse dersom saken gjelder beskyttelse (asyl), absolutt vern mot utsendelse, bortvisning, utvisning eller tilbakekall av tillatelse eller oppholdsdokument. Loven og tilhørende forskrift har også flere andre bestemmelser som direkte omhandler bruk av tolk.

Domstolloven fra 1915 regulerer bruk av tolk i § 135, første ledd: "Skal nogen som ikke kan norsk ta del i forhandlingen så brukes en tolk som retten har opnævnt eller godkjendt." Rettigheter og plikter i forbindelse med tolking i norsk straffeprosess ble utredet i 2005. Utredningen finnes i rapporten "Rett til tolk. Tolking og oversettelse i norsk straffeprosess".

Krisesenterloven fra 2009 gir rett til kvalifisert tolk for brukere av krisesenters bo- og dagtilbud dersom dette er nødvendig for at brukerne skal få et fullgodt tilbud, jf. § 3 tredje ledd. Kommunen er pålagt å sørge for rutiner for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketjenester, jf. fjerde ledd.

Straffeprosessloven av 1981 har i § 304, tredje ledd, et minstekrav om at tiltalte som ikke forstår norsk skal få kunnskap om påstandene som er nedlagt av aktor og forsvarer.

Pasient- og brukerrettighetsloven fra 1999 fastslår pasientens rett til medvirkning og informasjon i §§ 3-1 og 3-2. Videre heter det i § 3-5 at “[i]nformasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn”. Det gis utfyllende bestemmelser i pasientjournalforskriften § 11 annet ledd: “Det skal legges til rette for at samiskspråklige, fremmedspråklige og personer med funksjonshemminger kan utøve innsynsretten […]”.

Diskrimineringsloven om etnisitet § 6 forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn. Å diskriminere på grunn av språkbakgrunn regnes som diskriminering på grunn av etnisitet.

Barnehageloven § 1 sier at barnehagen, i samarbeid med hjemmet, skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Opplæringslova § 1-1 fastsetter at opplæringen i skole og lærebedrift skal være i samarbeid og i forståelse med hjemmet.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) av 1950 gir rett til bruk av tolk i straffesaker i artikkel 6.3, der det heter: "Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal [...] bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham”. Videre gis i samme bestemmelse også retten til “vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten". Konvensjonen gjelder som norsk lov i henhold til menneskerettsloven.

Nordisk språkkonvensjon gjelder i saker med nordiske borgere. Konvensjonen fastslår i artikkel 2 at de nordiske landene har forpliktet seg til å virke for at nordiske borgere "skal kunne bruke sitt eget språk ved kontakt med myndighetene og andre offentlige organer i en annen kontraherende stat". Dette gjelder særlig ved kontakt med "helse-, sosial- og barnevernsmyndigheter samt arbeidsmarkeds-, skatte-, politi-, og skolemyndigheter”. Det fremgår videre av samme artikkel at borgerne alltid skal få den nødvendige tolkehjelp i straffesaker.  


Relaterte lenker:
  
 
  

  
  
 


 
  

Sist oppdatert 18.07.2016
Publisert 04.11.2009

Tips en venn om denne saken

Benytt dette skjema til å tippe en venn om saken på denne side

Relatert innhold

Utarbeidet og driftet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet