Genveje

Hopp til hoved navigasjon
Hopp til søk
Hopp til hovedinnhold

Hovedinnhold

Hjem > no > Om-Nasjonalt-tolkeregister > Godkjenningsordninger-for-tolker

Godkjenningsordninger for tolker

Oppføring i registeret er i seg selv ingen godkjenning, men en dokumentasjon på at tolken de har de kvalifikasjonene som oppføringen tilsier.

Statsautorisasjonsordningen
Statsautorisasjonsordningen er den eneste offentlige godkjenningsordningen for tolker som eksisterer i Norge i dag. Kandidater som har bestått autorisasjonsprøven i tolking kan søke Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om bevilling som statsautorisert tolk. Bare personer som har bevilling har rett til å kalle seg statsautorisert tolk.

Bevilling som statsautorisert tolk gjelder for generell kompetanse i tolking til og fra norsk og tolkespråket. Statsautoriserte tolker har ikke adgang til å bruke betegnelsen i forbindelse med bekreftelse av riktigheten av en oversettelse av et dokument, hverken på selve oversettelsen eller i et dokument med referanse til oversettelsen.

IMDi utsteder ID-kort til statsautoriserte tolker. På kortet står det navn, fødselsdato, autorirsasjonsår, signatur og hvilke tolkespråk bevillingen gjelder og et bilde av tolken. Kortet er strengt personlig og skal ikke overdras av andre.

Statsautoriserte tolker plikter å utføre virksomheten som tolk i samsvar med Forskrift om bevilling som statsautorisert tolk og tolkeprøven og Retningslinjer for god tolkeskikk.  IMDi kan tilbakekalle bevillingen dersom vilkårene for å inneha den ikke lenger oppfylles.

 

Oppføring i Nasjonalt tolkeregister
Tolking er en tjeneste som skiller seg fra andre tjenester blant annet ved at kunden selv vanskelig vil kunne kontrollere tjenestens kvalitet. Erfaring som tolk er i seg selv ingen garanti for at man innehar de ferdighetene som tolkeoppgaven krever. Det er derfor viktig å etterspørre dokumenterte kvalifikasjoner i tolking.

Nasjonalt tolkeregister gir oversikt over de oppførte tolkenes formelle kvalifikasjoner i tolking mellom norsk og andre språk. Oppføring i registeret er i seg selv ingen godkjenning, men en dokumentasjon på at tolken har de kvalifikasjonene som oppføringen tilsier.

Registeret er inndelt i fem kategorier der tolkene som har statsautorisasjon og/eller tolkeutdanning utgjør kategori 1–3. IMDi anbefaler at man alltid velger tolker med statsautorisasjon og/eller utdanning når disse er tilgjengelige.

Fordi det foreløpig ikke er tilstrekkelig tolker med statsautorisasjon og tolkeutdanning i Norge til å dekke behovet for tolking i offentlig sektor, inneholder registeret også to tilleggskategorier (kategorier 4 og 5) for praktiserende tolker. Kategori 4 er rettet mot statsautoriserte translatører og fagoversettere med gjennomført tre dagers innføringskurs i tolkens ansvarsområde. Kategori 5 i nasjonalt tolkeregister gir en oversikt over personer som har bestått en ordforrådstest kalt tospråklig sjekk for potensielle tolker samt gjennomført et tre dagers innføringskurs i tolkens ansvarsområde.

Alle tolker oppført i Nasjonalt tolkeregister plikter å rette seg etter Retningslinjer for god tolkeskikk. Brudd på retningslinjene kan føre til utestenging fra registeret.

Sist oppdatert 11.12.2014
Publisert 04.12.2014

Tips en venn om denne saken

Benytt dette skjema til å tippe en venn om saken på denne side

Relatert innhold

Tolkens yrkesetikk

”Retningslinjer for god tolkeskikk” er utarbeidet i 1997 av en arbeidsgruppe oppnevnt av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD, den gang KAD). Arbeidsgruppen i 1997 bestod av representanter fra Kommunal- og arbeidsdepartementet, Norsk tolkeforbund, Universitetet i Oslo og Utlendingsdirektoratet (UDI).

Statsautorisasjon

Statsautorisasjon for tolker ble etablert i 1997 for å imøtekomme samfunnets behov for kvalifiserte tolker i en rekke språk.

Utarbeidet og driftet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet